Reisebrev fra Italia 2004

For noen måneder siden begynte vi å planlegge en reise til årets Italienske Raduno; billetter og leiebil ble bestilt, Elisabeth var behjelpelig med å bestille hotelrom. Elisabeth skulle kjøre nedover (med 8 hunder). Vi skulle også møte Maya en venninne av Elisabeth fra Sveits.

Torsdag 30. september reiste vi fra Gardermoen 3,5 timer forsinket. Forsinkelsen skyldtes ikke flygeledernes ”sykdom”, det var tekniske problemer. Resultatet var at vi kom så sent til Amsterdam at vi ikke rakk flyet videre til Bologna. Vi fikk valget; sett dere på vente liste til kveldsflyet, eller overnatting og morgenflyet videre. Vi valgte det siste å fikk utdelt ett nett lite overnattings-kit, matbonger, telefonkort og ett flott hotellrom.

Fredag morgen var flyet igjen forsinket, denne gang grunnet tåke (merkelig de andre flyene lettet...) Ankom Bologna fredag formiddag, hentet bilen - en snerten liten Renault Clio - å med friskt mot la vi turen om Bologna sentrum.

Planen var å få shoppet litt før vi kjørte videre til Imola, vi kjørte litt rundt før vi fant ut at Bologna ikke var noe blivende sted. Tok A14 til Imola, etter ett kort stopp på super`n parkerte vi ved gågaten i Imola. Imola var en pen by, men litt for dyr for vår smak. Klær og sko er IKKE billig i Italia. Vi fikk sett byens stolthet la ”Rocca” og spist en alldels nydelig pizza før vi reiste videre til Casalfiumanese og ”Le Marsiglie”. Vi fikk en veibeskrivelse av en (nesten) engelsk talende kelner, vi skulle følge veien mot Firenze... Det fungerte greit, men hvordan finne ”Le Marsiglie”?

En meget serviceminded ung mann satte seg i bilen sin og kjørte foran for å vise vei.

Vi hadde vært i kontakt med Elisabeth under veis, så vi visste at hun var forsinket, grunnet bilproblemer i Tyskland. Vel framme møtte vi Maya og Vreni fra Sveits, Maya snakker flytende Italiensk, så hun hjalp oss å bli inlosjert. Angelo som driver ”Le Marsiglie” snakker ikke engelsk. Stedet kan vel ikke akkurat kalles ett hotel, det er en restaurant med 4 rom som brukes av landarbeidere, billig og rent. Maten er alldeles nydelig og serviceen veldig bra.

Vel inlosjert på rommet, fant vi ut at en tur i baren var helt på sin plass. Etter å ha fått oss hver vår drink ble vi geleidet ned i selskapslokalene i kjelleren, der havnet vi mitt i en fest, ble servert kake og kaffe og dratt med i dansen (Kristin er rå på å danse twist). Festen var til ære for Francesca som skulle gå av med pensjon. Elisabeth og Rebecca dukket opp rundt midnatt, etter en luftetur med hundene gikk vi til sengs.

Lørdag var utstillingsdag. Utstillingen ble avholdt i Villa Morsiani, Antonio Morsiani er en verdenskjent St. Bernhard oppdretter og forfatter av boken ”Lagotto”. Der var ett eget hus tilegnet hunder generelt og St.Bernhard spesielt.

”Hagen” var fantastisk, med 1000 år gamle oliventrær. Vi fikk også være med å ta en titt i kennelen, der fikk vi sett kennelens siste kull, 3 uker gamle St.Bernhard valper. På utstillingen møtte vi 3 koselige svenske ”jenter”, Jane, Gunilla og Agneta.

Utstillingen ble bedømt av Gilberto Grandi, det var totalt 34 påmeldte hunder.

Vi var fasinert av all friseringen, her ble det ikke spart på noe, de gredde ut krøller, det var hårskum og –spray. Dommeren bemerket faktisk at de utenlandske hundene var bedre og riktigere ”groomet” enn de Italienske!

Som seg hør og bør ble det tatt felles lunsj pause, det var en egen lunsj vogn, som serverte varm og kald mat, øl, vin og kaffe. Dette burde vi absolutt begynne med i Norge også.

BIR ble champion tispen Domitilla Delle Farnie, BIM gikk til åpenklasse hannhunden Elliot Della Cascinetta (han ble også beste kombinasjon eksteriør/trøffelsøk).

Etter endt utstilling var det konferanse, den gikk hovedsakelig på Italiensk, men til ære for formannen i den Sveitsiske lagottoklubben, ble noe oversatt til Tysk. Emnene som ble tatt opp var interessante. Vi fikk informasjon om ”skjelvevalper”, bl.a. hvordan noen av symptomene kan forveksles med epilepsi, herpes virus (hos moren) eller forgiftning p.g.a. stor mengder mark hos valpene. I følge veterinæren er det ikke nødvendig å avlive valpene, de blir som regel helt OK, ved ca. 2 mnd. alder. Det skal nedsettes en komite som skal jobbe videre med saken, de ønsker informasjon fra eiere og oppdrettere av valper med symptomer. Neste år skal det holdes ett seminar, hvor dettte vil være ett av emnene.

Det kom spørsmål fra salen ang. tan farge hos lagotto, fargen er helt akseptabel, regner med at den vil komme med i den nye (korrekte) standarden som kommer i 2005. FCI standarden er noe dårlig oversatt, Italia har sendt inn en ny oversettelse.

Om kvelden spiste vi en nydelig middag sammen med Maya og Vreni, Elisabeth og hennes datterdatter Rebecca.

Søndag sto vi opp klokka 05:30 for å reise på trøffelsøk, det ble avholdt i Brisighella, ”Valpiana Agricultura”. Oppmøte 07:30 (det var faktisk litt kjølig) der fikk alle utdelt startnummer og det ble servert frokost (selvfølgelig med vin) før vi i samlet tropp reiste til konkurranse området. Det var virkelig en nydelig natur! Vi var blitt fortalt at vi skulle opp i fjellet, det vil jeg vel ikke akkurat kalle det, men det var bratt og kuppert terreng. Konkurransen deles etter alder og kjønn. Junior, åpen og veteran. Vi var så heldige å få være med hver vår åpenklasse ekvipasje, vi fikk gå sammen med dommeren (Luciano Bernabei) som forklarte hva/hvordan han bedømte. Etter endt individuell konkurranse, skulle de beste i hver klasse konkurrere mot hverandre. Da kunne alle få være med ut i terrenget å se på. Da vi ved 3-tiden ver ferdige, reiste vi til en restaurant, for felles middagsbespisning. Vi ble servert alldelse nyyydelig mat og vin, det var vel ca 5 retter, som ble avsluttet med Grappa og småkaker. Etter middagen var det premie utdeling. ”Best working dog” gikk til Sveitsiske Maya Mâchlers egen oppdrettede Briciola da Tartòfla, tror dette var første gang denne utmerkelsen gikk til en ikke Italiensk hund og fører.

Agneta holdt en liten takketale på vegne av oss nordiske ”jenter”. Vi ble møtt med en utrolig gjestfrihet (og litt nysgjerrighet), til tross for spåkproblemene prøvde de virkelig å legge alt til rette slik at vi skulle få en best mulig utbytte av dagen.

Kvelden avsluttet vi i restauranten til Angelo, hvor vi feiret med ”champagne”, vi lurte i Maya 2 slurker, som hun påsto at hun kjente godt.....

Mandag, var vi klare for retur til Norge. Denne dagen gikk alt på skinner, ingen forsinkelser. Vi fikk til og med tid til å spise lunsj på flyplassen. Heldigvis hadde vi 2 timer til shopping på Sciphool, for det hadde ikke blitt mye shopping i Italia, vi fikk i det hele tatt ikke brukt så mye penger. På flyet hjem var vi allerede i gang med planleggingen for neste års tur til Raduno, da tar vi med oss bikkjene og prøver oss på trøffelsøk. Ikke umulig at vi får ett nordisk damelag, med Gunilla som lagleder : )

Vi har en avtale med Elisabeth, Maya og Vreni i oktober 2005 , og gleder oss allerede!

Tusen takk alle sammen for en flott helg.

Kristin og Hege